Hvis du har kjørt C- og E-klasse, vil du kjenne igjen mange komponenter i CLK-interiøret. Midtkonsollen er for eksempel hentet rett fra C-klasse og instrumentene fra E-klasse. Likevel, litt personlig identitet har CLK fått. For eksempel er luftdysene runde og rattbetjeningsknappene ovale.

Vi synes CLK-interiøret, som preges av eksklusive materialer og fin overflatefinish, er vellykket. Skjøtene er få og smale, og integreringen av de ulike komponentene forseggjort.

Voldsomt med ekstrautstyr
Det er imidlertid en stor utfordring å beskrive interiøret i CLK 200 Kompressor. Vårt testeksemplar var nemlig satt opp med ekstrautstyr for ikke mindre enn 200.000 kroner. Det betød blant annet at vi kunne kose oss med elektrisk justerbare skinnseter, navigasjon, TV, Bose stereoanlegg og parkeringssensorer. En CLK med stoffseter og uten alt dette utstyret, vil gi et langt mindre eksklusivt inntrykk.

Bilbelte-arm
  Det som imidlertid er felles for alle CLK Cabrioleter, er at de er utrustet med en svært bred dør, noe som gjør inn- og utstigning enkelt. Takhøyden er også god, noe som ikke er en selvfølge for en kabriolet. Det fireekede mulitifunksjonsrattet er skinntrukket og godt å holde i, men litt glatt fordi fingersporene i bakkant er svært grunne.

Setene kunne gjerne gitt mer korsryggstøtte, men gir til gjengjeld svært god lår- og sidestøtte.

Innfestingspunktet for setebeltene befinner seg langt bak i bilen, men dette problemet har Mercedes-Benz delvis løst. En arm beveger seg nemlig automatisk frem med beltet når man setter seg inn i bilen. Men et annet problem gjenstår. Under hard kjøring uten tak tar vinden tak i beltet, som i sin tur slår på kravebenet.

17 sekunder
Dette leder oss over på taket, som selvsagt betjenes elektrisk, enten via en knapp i midtkonsollen eller via nøkkelen. En elegant prosess som tar rundt 17 sekunder sørger for at taket gjemmes vekk. Dessverre må dette gjøres mens bilen står helt stille. I nye Saab 9-3 Cabriolet kan taket betjenes i inntil 30 kilometer i timen.

Høye vinduskarmer
Når taket forsvinner vil skuelystne legge merke til at passasjerene kapsles pent inn av brede vinduskarmer og lakkerte flater. Passasjerene vil legge merke til at vinduskarmene er svært høye, så høye at du må være ganske høy for å kunne hvile albuen i karmen. Vi lot oss også overraske over at siderutene ikke beveger seg helt ned i døren og at toppen av ruten stikker opp gjennom karmen. Dermed blir det enda mindre aktuelt å hvile armen der.

Vindstille
  Når du setter i marsj vil du imidlertid legge merke til at svært lite vind når ned i kupeen, ikke minst når du sveiver opp de fire sidevinduene. Hvis du i tillegg monterer vindavviseren, som er ekstrautstyr, er det knapt et vindpust som når ned til forsetepassasjerene. Dermed er CLK en bil som om ønskelig kan nytes åpen både vår og høst.

Irriterende bakspeil
Mange kabrioleter har en relativt lav tverrligger mellom A-stolpene, noe som er spesielt irriterende for høye personer. CLK-tverrliggeren er plassert høyt nok til at den ikke forhindrer sikten fremover. Bakspeilet derimot, er etter vårt syn montert for lavt. Speilet stjeler mye av sikten til høyre, noe som irriterer.

Antenne i frontruten
  Hvis du setter taket på igjen, vil du oppdage at bakruten, som er i glass og utrustet med varmetråder, er relativt stor. Dermed er ikke CLK blant de verste bilene å rygge med. De tradisjonelle pisk-antennene er nå på vei ut og heller ikke CLK skjemmes av noen synlig antenne. De fleste biler har antennen i bakruten, men i CLK har Mercedes-Benz valgt å plassere den i frontruten. Kan du gjette hvorfor? (Svar nederst på siden).

Irriterende knirkelyder
Selv om CLK-duken bremser dekk- og vindstøy bedre enn mange andre kabriolet-duker, skal man være klar over at støynivået blir høyere enn i modeller med ståltak. Dette merkes spesielt godt i tunneler, der relativt mye støy trenger inn. Når vi først er inne på støy, kan vi også nevne at rattet, som i vårt eksemplar var elektrisk justerbart, produserte noen særdeles irriterende knirkelyder.

Farlige hodestøtter
  Sikkerheten er relativt godt ivaretatt. Blant annet er ESP standardutstyr og begge sidespeil har dødvinkelsoner. Alle de fire passasjerplassene har trepunktsbelter og alle har hodestøtter. Vi er imidlertid litt skeptiske til disse hodestøttene, som også fungerer som automatiske veltebøyler.

For det første senkes de automatisk ned når tar taket tas av og på. Dermed må passasjerene huske å løfte dem opp, kanskje flere ganger i løpet av en tur. Det er stor fare for at dette glemmes, noe som øker faren for nakkeslengskader ved påkjørsel bakfra.

For det andre er hodestøttene særdeles harde. Vi misunner ikke den som smeller hodet inn i en av disse støttene. Riktignok reduseres faren for nakkesleng, men samtidig øker faren for brudd på hjerneskallen. Dette er rett og slett ikke bra nok, Mercedes-Benz.

Akseptabel bakseteplass
Ellers har baksetepassasjerene en relativt grei tilværelse, biltypen tatt i betraktning. Takket være de brede dørene er adgangen til baksetet svært god med taket nede. Med taket på blir det hele unektelig litt slitsomt - men vi har vært borti verre.

Takhøyden er litt snau med taket på, men fordi taket er mykt, er dette til å leve med. Hvis man sitter rett opp og ned med bena, er benplassen også grei, fordi man da nyter godt av utsparringer i forseteryggen. Men voldsomt romslig er det ikke for høye personer.
Nedfellbart midtarmlene og egne luftdyser er på plass, men oppbevaringsrom og koppholdere er mangelvare. Leselys er selvsagt heller ikke tilgjengelig.

390 liter
  Bagasjeplassen er uvanlig god - det er tross alt en kabriolet med behov for oppbevaringsplass til taket vi snakker om. Bagasjerommet tar unna hele 390 liter, noe som gjør det fullt mulig for to personer å stikke av gårde på langtur. Bagasjelokket åpnes ved hjelp av gassdempere og innvendig lukkehåndtak er på plass.